Hei! Beklager at dette kom litt seint... men her er iallefall referat fra samlinga i Tønsberg 26.-27. april.
Gå til referatet
(Referatet er sendt til fylkesbiblioteksjefene og Norsk digitalt bibliotek)
Vennlig hilsen Kristin
Aust-Agder bibliotek og kulturformidling
Friday, June 1, 2007
Thursday, May 31, 2007
Norge.no
Steinar Skagemo demonstrerte nettstedet Norge.no. Nettstedet skal arbeide for å forbedre kvaliteten på norske offentlige nettsider. MinSide.no er en underside til Norge.no.
Felles lånekort er en tjeneste som etterhvert skal inn på MinSide. Løsningen er ikke helt klar, men dette er på trappene. De andre tjenestene i MinSide er innsyn i diverse registre, og utføre bestillinger som å bytte fastlege og bestille nytt skattekort.
Bruk av siden: siden lansering har ca 200 000 vært innlogget pr dd
For å få brukerne til å komme tilbake må innloggingsprosedyrene forenkles på en eller annen måte. Det jobbes med metoder for å få til det.
Felles lånekort er en tjeneste som etterhvert skal inn på MinSide. Løsningen er ikke helt klar, men dette er på trappene. De andre tjenestene i MinSide er innsyn i diverse registre, og utføre bestillinger som å bytte fastlege og bestille nytt skattekort.
Bruk av siden: siden lansering har ca 200 000 vært innlogget pr dd
For å få brukerne til å komme tilbake må innloggingsprosedyrene forenkles på en eller annen måte. Det jobbes med metoder for å få til det.
Bibliotek 2.0 ved Tord Høivik
Tord Høivik, mannen bak bloggen Plinius, der dagens foredrag ligger, vil ta oss med på en svømmetur i 2.0-havet. Tonull er en samtaleform. Bibliotekets bidrag til samfunnet er ikke bare bøker, med det å holde samtalen igang.
Spenning mellom 1.0 og 2.0. Vi må være der brukerne er. Enveis kommunikasjon er ikke veien å gå, vi må være med i samtalene. Må vi følge etter brukerne?? I kunnskapssamfunnet er det brukerne som styrer.
Samtalens form er avgjørende for hvordan beslutningene tas. Siloer er dødsdømt, vi må slippe informasjonen løs. Vi kan ikke låse samfunnet der det var, eller er i dag. Samfunnet er i stadig endring.
Spenning mellom 1.0 og 2.0. Vi må være der brukerne er. Enveis kommunikasjon er ikke veien å gå, vi må være med i samtalene. Må vi følge etter brukerne?? I kunnskapssamfunnet er det brukerne som styrer.
Samtalens form er avgjørende for hvordan beslutningene tas. Siloer er dødsdømt, vi må slippe informasjonen løs. Vi kan ikke låse samfunnet der det var, eller er i dag. Samfunnet er i stadig endring.
Biblioteket.se
Daniel Anderson snakker om den nye webplassen til Stocholm Stadsbibliotek på Nordnorsk bibliotekkonferanse 31.mai 07. Målsetting for siten i 2005: Webben skal synliggjøre og lette det nyttige ved bibliotekets tjenester, kompetanse og tilbud.. fritt oversatt fra svensk...
Den grunnleggende forutsetningen for biblioteket.se er å ha kontroll over dataene fra f.eks katalogen og kunne presentere dem som man selv vil på egne biblioteksider.
1,5 stilling som prosjektleder, 150 av 450 av de ansatte på Stockholms stadsbibliotek er skribenter, det er et samarbeidsprosjekt med systemleverandøren av biblioteksystemet, basert på en publiseringsløsning, og den totale kostnaden er på 6-7 mill. For å drifte denne nye web-plassen er det laget en forvaltningsorg. med 4 heltidsstillinger. 20 % av bibliotekets besøk er virtuelle i dag.
Buzzwords:
Longtail - folkebibliotektanken som forretningside. Lange haler både innen kompetanse og media. Vise fram smal litteratur, løfte det fram
Participation - tagger, diskusjoner, publisere egne tekster, hvorfor gå veien via forlagene for å publisere ?
Communitys - biblioteket har alltid vært en møteplass
RSS og widgets - oppsøkende virksomhet
Hva er gjort på den nye web-plassen??
1. Integrert opac - bindersammen mediene med virksomheten og tillater kontekst og merverdi
2. Engasjere virksomheten - verktøy for bibliotekene og personalet for å synliggjøre kompetanse, arrangement, service
3. Invitere brukerne - tagge, sette karakterer, kommentere, diskutere, sosialisere. Alle nye funksjoner er bygd utenfor opac
To helt nye tjenester:
tips og teman - ansatte på biblioteket skriver om temaer de er interessert i, og lenker til bøker, nettsider, osv
skriv och tyck - etiketter og karakterer som brukerne kan sette på media. Det blir utledet topplister som er i stadig forandring på grunnlag av karakterer.
Når det gjelder søking er det gjort et forsøk på å nærme seg FRBR, de mapper opp klassifikasjonsnr til mer forståelige termer, og skal nå se på å om det er mulig å ordne treffene etter de sist innkjøpte mediene. Avansert søk brukes svært lite. Limit- prosjektet viser at OPAC er lite anvendbar. 60 % mislykkes med å gjøre en reservasjon.
Faktadatabaser er et utviklingsprosjekt. Kombinere forskjellige databaer, som f. eks forfatterdatabaser og katalogposter.
Det er også mulighet for å klikke på lenker som går direkte til en nettside som viser hva boken koster hos den enkelte bokhandler. "beste pris" side.
For å få skriverettigheter på web-plassen må man skrive under på en avtale. For å skrive må man være innlogget. Man kan velge å skrive under et alias. Kan klikke på navnet som har skrevet for eksempel en anmeldelse og komme inn på vedkommendes egen side, og der se hvilke tagger vedkommende bruker. Kan også skrive i denne personens gjestebok, og sånn skape kontakter. De ansatte har egne sider og dette er en glimrende måte å få vist fram personalets kompetanse på diverse emneområder.
Gå inn på siden og se selv :)
Den grunnleggende forutsetningen for biblioteket.se er å ha kontroll over dataene fra f.eks katalogen og kunne presentere dem som man selv vil på egne biblioteksider.
1,5 stilling som prosjektleder, 150 av 450 av de ansatte på Stockholms stadsbibliotek er skribenter, det er et samarbeidsprosjekt med systemleverandøren av biblioteksystemet, basert på en publiseringsløsning, og den totale kostnaden er på 6-7 mill. For å drifte denne nye web-plassen er det laget en forvaltningsorg. med 4 heltidsstillinger. 20 % av bibliotekets besøk er virtuelle i dag.
Buzzwords:
Longtail - folkebibliotektanken som forretningside. Lange haler både innen kompetanse og media. Vise fram smal litteratur, løfte det fram
Participation - tagger, diskusjoner, publisere egne tekster, hvorfor gå veien via forlagene for å publisere ?
Communitys - biblioteket har alltid vært en møteplass
RSS og widgets - oppsøkende virksomhet
Hva er gjort på den nye web-plassen??
1. Integrert opac - bindersammen mediene med virksomheten og tillater kontekst og merverdi
2. Engasjere virksomheten - verktøy for bibliotekene og personalet for å synliggjøre kompetanse, arrangement, service
3. Invitere brukerne - tagge, sette karakterer, kommentere, diskutere, sosialisere. Alle nye funksjoner er bygd utenfor opac
To helt nye tjenester:
tips og teman - ansatte på biblioteket skriver om temaer de er interessert i, og lenker til bøker, nettsider, osv
skriv och tyck - etiketter og karakterer som brukerne kan sette på media. Det blir utledet topplister som er i stadig forandring på grunnlag av karakterer.
Når det gjelder søking er det gjort et forsøk på å nærme seg FRBR, de mapper opp klassifikasjonsnr til mer forståelige termer, og skal nå se på å om det er mulig å ordne treffene etter de sist innkjøpte mediene. Avansert søk brukes svært lite. Limit- prosjektet viser at OPAC er lite anvendbar. 60 % mislykkes med å gjøre en reservasjon.
Faktadatabaser er et utviklingsprosjekt. Kombinere forskjellige databaer, som f. eks forfatterdatabaser og katalogposter.
Det er også mulighet for å klikke på lenker som går direkte til en nettside som viser hva boken koster hos den enkelte bokhandler. "beste pris" side.
For å få skriverettigheter på web-plassen må man skrive under på en avtale. For å skrive må man være innlogget. Man kan velge å skrive under et alias. Kan klikke på navnet som har skrevet for eksempel en anmeldelse og komme inn på vedkommendes egen side, og der se hvilke tagger vedkommende bruker. Kan også skrive i denne personens gjestebok, og sånn skape kontakter. De ansatte har egne sider og dette er en glimrende måte å få vist fram personalets kompetanse på diverse emneområder.
Gå inn på siden og se selv :)
Wednesday, May 30, 2007
Digitalisering av kulturarven
- Sentral prioritering eller lokal bestilling
Vigdis Moe Skarstein:
Digitalt sikringsmagasin. Digitalt innhold som skal tas vare på i minst 1000 år. Alle formater, må kunne konverteres ved behov. Skal være så likt originalen som mulig. Metadata skal også tas vare på. Sikringsmagasinet skal også kunne være et datahotell. Standarder må diskuteres så dettte kan muliggjøres.
Det digitale Nasjonalbiblioteket skal komme til brukeren. Kunnskap og opplevelse og et felles løft.
Tre digitaliseringsmetoder, høykvalitetsskanning, manuell skanning og automatisk skanning. Kan samlingen digitaliseres i løpet av 15 år?
Digitalisering "on demand"? Rettigheter avgjør samt om det er ok for låneren å få en digital versjon.
Søk NBs samlinger er søketeknologi fra FAST. Via metadata til innhold. kan avgrense til digitalt innhold.
Utvikling videre på å lage avtaler for bruk av digitalisert materiale. Pilot på Nordområdene som ser på hvordan slike permanente avtaler kan inngås. Dette er også en pilot på formidling av digitalisert materiale.
Trusted repositories: dataintegritet, organisering, konvertering
Eirik Newth:
Alt må digitalisers. Er det ikke digitalt vil det ikke eksistere. Digital formidling er noe helt annet en digital tilgjengeliggjøring. NB digital er tungvindt, ikke satt i noen kontekst, Google book search er heller ikke bra. Bibliotekene må bli gode på digital formidling. Digitaliseringen MÅ settes i kontekst så for eksempel rasistisk litteratur settes i den konteksten det er skrevet i.
Grensen mellom det virtuelle og virkelige er et skille som er i ferd med å viskes ut. Facebook er et eksempel på at vi vil fremstå på nettet som dem vi virkelig er.
Vi har et digitalt bibliotekmiljø, men hvor er dette miljøet i sammenhengen med nasjonalt perspektiv og tilgjengeliggjøring. NB må åpne opp for flere miljøer. Bør vi jobe mer mot å likne på Amazon eller Library thing i stedet for å nærme oss Google Book serarch??
Vi må bli flinkere til å fortelle historier på nett, men i en kontekst.
Helge Salvesen:
Alt vi digitaliserer må være tilgjengelig med en gang. Vi må digitalisere for dagens brukere. heller mindre digitalisering med masse metadata og kontekst enn massedigitalisering som ikke kan vises fram på mange år.
Dokumentet Kulturarven til alle er svært viktig. ABM-utvikling er initiativtaker til innstillingen. Resultatet er ikke bra. Sentral dirigering er ikke bra, må legge til rette for lokalt arbeid. Inntilllingen fremstår som en idedugnad og er lite konkret. NB sitt digitaliseringsprosjekt er mer for bevaring, men hva med tilgjengeliggjøring for den almenne bruker?
Inntrykket jeg sitter igjen med etter disse tre innlederne er at formidling, tilgang og kontekst er viktig. Digital historiefortelling er dermed et stikkord.
Vigdis Moe Skarstein:
Digitalt sikringsmagasin. Digitalt innhold som skal tas vare på i minst 1000 år. Alle formater, må kunne konverteres ved behov. Skal være så likt originalen som mulig. Metadata skal også tas vare på. Sikringsmagasinet skal også kunne være et datahotell. Standarder må diskuteres så dettte kan muliggjøres.
Det digitale Nasjonalbiblioteket skal komme til brukeren. Kunnskap og opplevelse og et felles løft.
Tre digitaliseringsmetoder, høykvalitetsskanning, manuell skanning og automatisk skanning. Kan samlingen digitaliseres i løpet av 15 år?
Digitalisering "on demand"? Rettigheter avgjør samt om det er ok for låneren å få en digital versjon.
Søk NBs samlinger er søketeknologi fra FAST. Via metadata til innhold. kan avgrense til digitalt innhold.
Utvikling videre på å lage avtaler for bruk av digitalisert materiale. Pilot på Nordområdene som ser på hvordan slike permanente avtaler kan inngås. Dette er også en pilot på formidling av digitalisert materiale.
Trusted repositories: dataintegritet, organisering, konvertering
Eirik Newth:
Alt må digitalisers. Er det ikke digitalt vil det ikke eksistere. Digital formidling er noe helt annet en digital tilgjengeliggjøring. NB digital er tungvindt, ikke satt i noen kontekst, Google book search er heller ikke bra. Bibliotekene må bli gode på digital formidling. Digitaliseringen MÅ settes i kontekst så for eksempel rasistisk litteratur settes i den konteksten det er skrevet i.
Grensen mellom det virtuelle og virkelige er et skille som er i ferd med å viskes ut. Facebook er et eksempel på at vi vil fremstå på nettet som dem vi virkelig er.
Vi har et digitalt bibliotekmiljø, men hvor er dette miljøet i sammenhengen med nasjonalt perspektiv og tilgjengeliggjøring. NB må åpne opp for flere miljøer. Bør vi jobe mer mot å likne på Amazon eller Library thing i stedet for å nærme oss Google Book serarch??
Vi må bli flinkere til å fortelle historier på nett, men i en kontekst.
Helge Salvesen:
Alt vi digitaliserer må være tilgjengelig med en gang. Vi må digitalisere for dagens brukere. heller mindre digitalisering med masse metadata og kontekst enn massedigitalisering som ikke kan vises fram på mange år.
Dokumentet Kulturarven til alle er svært viktig. ABM-utvikling er initiativtaker til innstillingen. Resultatet er ikke bra. Sentral dirigering er ikke bra, må legge til rette for lokalt arbeid. Inntilllingen fremstår som en idedugnad og er lite konkret. NB sitt digitaliseringsprosjekt er mer for bevaring, men hva med tilgjengeliggjøring for den almenne bruker?
Inntrykket jeg sitter igjen med etter disse tre innlederne er at formidling, tilgang og kontekst er viktig. Digital historiefortelling er dermed et stikkord.
Nordnorsk bibliotekkonferanse 07
Anne Hustad åpnet med å snakke om Stortingsmelding nr 17 (2006-2007). I aldersgruppen over 55 år er det 800 000 som ikke bruker internett, og av husstandene med inntekt under 200 000 er det bare 40 % som har en PC. Bibliotekene er utfordret til å være en aktør i det digitale samfunnet, og mange bibliotek er klare til oppgaven, men slett ikke alle. Det mangler både utstyr og kompetanse for å kunne møte publikums behov i mange bibliotek.
Statssekretær Wenche Lyngholm fra FAD åpnet med å snakke om Wikipedia og UTube og andre sosiale møteplasser. Hun mener at bibliotekarene er midt oppi utviklingen, og er "part of the solution". Hun snakket også om stortingsmelding nr 17, og sier at de følger nøye med på hvordan den blir mottatt og hva de skal følge opp. FAD har lite makt, så det krever at aktørene som er utfordret tar utfordringen. Fokusområder i meldinga:
Alle skal delta i info-samfunnet
Døgnåpen forvaltning, selvbetjeningsløsninger
Godt personvern en forutsetning
IKT-forskning er nødvendig
Universell utforming og digital kompetanse en helt klar forutsetning. Bibliotekene har en helt klar rolle her.
Bibliotek og offentlige servicekontorer har en nøkkelrolle.
Alle skal ha tilgang på bredbånd innen utgangen av 2007. 122 mill er bevilget i statsbudsjettet i 2007 for å fullføre utbyggingen gjennom Høykomordningen. Kulturprosjektene i Høykom utgjør bare 5 % og stassekretæren synes det er lite, og oppfordrer kulturvirksomheter til å søke midler gjennom denne ordningen.
Det kommer en ny lov som skal sikre mot diskriminering og tilgjengelighet, og dette forlaget går ut på høring i juni.
Digital kompetanse styrker demkratisk deltakelse, muliggjør et innkluderende samfunn, bedre kvalitet og effektivitet. Alle skal inkluderes.
Det skal etableres ordninger som sikrer nettilgang til kulturarven. Digital kompetanse skal stå sentralt. Ytterligere digitalisering ønskes, og Kulturdepartementet skal operasjonalisere politikken på dette området. Man vil også se på hvordan de store arkivene kan tilgjengeligjøres.
Bibliotekenes rolle for kunnskapsdannelse er klar. Bibliotekene er en møteplass med tilgang til internett for alle og kan formidle og veilede i den digitale informasjonsjungelen.
Hun signaliserer avslutnigsvis at det vil bli et nytt forvaltningsorgan (et nytt direktorat) som skal se på helhet og samordning. Hun utfordrer bibliotekene til å se på MinSide og se på hva vi kan bidra med. Bibliotekene må tilby sine tjenester på MinSide
Statssekretær Wenche Lyngholm fra FAD åpnet med å snakke om Wikipedia og UTube og andre sosiale møteplasser. Hun mener at bibliotekarene er midt oppi utviklingen, og er "part of the solution". Hun snakket også om stortingsmelding nr 17, og sier at de følger nøye med på hvordan den blir mottatt og hva de skal følge opp. FAD har lite makt, så det krever at aktørene som er utfordret tar utfordringen. Fokusområder i meldinga:
Alle skal delta i info-samfunnet
Døgnåpen forvaltning, selvbetjeningsløsninger
Godt personvern en forutsetning
IKT-forskning er nødvendig
Universell utforming og digital kompetanse en helt klar forutsetning. Bibliotekene har en helt klar rolle her.
Bibliotek og offentlige servicekontorer har en nøkkelrolle.
Alle skal ha tilgang på bredbånd innen utgangen av 2007. 122 mill er bevilget i statsbudsjettet i 2007 for å fullføre utbyggingen gjennom Høykomordningen. Kulturprosjektene i Høykom utgjør bare 5 % og stassekretæren synes det er lite, og oppfordrer kulturvirksomheter til å søke midler gjennom denne ordningen.
Det kommer en ny lov som skal sikre mot diskriminering og tilgjengelighet, og dette forlaget går ut på høring i juni.
Digital kompetanse styrker demkratisk deltakelse, muliggjør et innkluderende samfunn, bedre kvalitet og effektivitet. Alle skal inkluderes.
Det skal etableres ordninger som sikrer nettilgang til kulturarven. Digital kompetanse skal stå sentralt. Ytterligere digitalisering ønskes, og Kulturdepartementet skal operasjonalisere politikken på dette området. Man vil også se på hvordan de store arkivene kan tilgjengeligjøres.
Bibliotekenes rolle for kunnskapsdannelse er klar. Bibliotekene er en møteplass med tilgang til internett for alle og kan formidle og veilede i den digitale informasjonsjungelen.
Hun signaliserer avslutnigsvis at det vil bli et nytt forvaltningsorgan (et nytt direktorat) som skal se på helhet og samordning. Hun utfordrer bibliotekene til å se på MinSide og se på hva vi kan bidra med. Bibliotekene må tilby sine tjenester på MinSide
Friday, May 11, 2007
Bibliofil brukermøte 11. mai 2007
Saker til behandling
Sluttbrukermedvirkning. Setter stort fokus på dette.
Oppbevaring av digitalt innhold. Ja, har fokus på dette.
Forfatterportretter. Har ingen spesielle planer om å jobbe med dette i dag.
Nytt fagutvalg:
Bør det være et fagutvalg for brukertjenester/publikumstjenester på linje med andre fagutvalg? Bjørn Tore Nyland i Trondheim stiller dette spørsmålet. Fagutvalget kan være en overbygning og jobbe på tvers av modulene, drive utviklingen fremover. Biblioteksystemer synes dette er en god ide og støtter forslaget.
Bør det være et adhoc utvalg dette året, som ser på strukturen på fagutvalgene som en helhet og samtidig ser på brukertjenester? Forslaget vedtas.
Gruppearbeid SAMSØK
Erfaringsutveksling og videreutvikling
Vi har lite erfaringer fra sluttbruker, men det er kanskje naturlig. Det er relativt nytt og blir kanskje heller ikke så mye brukt før lånerinitiert innlån blir en realitet.
Biblioteksystemene snakker ikke så godt sammen enda. Dette er en utfordring som må løses. Kommunikasjonsprotokollen som brukes er z39.50, og den er gammel og primært laget for fagbibliotek og er også en ren søkeprotokoll .Primært ikke laget for utlån, så den norske profilen er spesialtilpasset for sirkulasjon. Det er også lagt inn visning av katalogpost i lokalt system i den norske profilen. Frode Pettersen fra Sør-Trøndelag spurte om hva Biblioteksystemer tenker om SRU/SRW og svaret er at Bibliofilkunder vil få innstallert SRU/SRW når det er aktuelt. Det er også mulig å kjøre en blanding av protokoller.
Videreutvikling:
Relevans visning. Kom ny versjon tirsdag 8.5 og ser ganske bra ut nå. Siden man får mange treff i et samsøk er det med relevans viktig.
Hjelpefunksjoner og hjelpetekster. Bør det være mer info om samsøket, bruken av det? Undersøkelser viser at vanlige brukere ikke leser hjelpetekster. Vi må være kritisk til å endre designet. Bilder og illustrasjoner bør tilpasses regionen. Det bør organiserers brukerundersøkelser.
Fra trefflisten kommer man over i det enkelte bibliotek. Biblioteksystemer vil prøve å lage en mer enhetlig design så web-opac til bibliofil ser mer ut som Samsøk-designet.
Samsøk bildebaser:
Ny visning for bilder. Ringsaker folkebibliotek bildebase har en lysbildevisning av trefflisten. For å se det ene bildet i stort format er det bare å gå inn på selve posten. Designet kan kanskje med fodel nærme seg designet som de regionale samsøkene har.
| |  |  |  |
Spørsmål til bibliofil: svar av Ola Kogstad
Design. De vil bruke samsøket som utgangspunkt.Sluttbrukermedvirkning. Setter stort fokus på dette.
Oppbevaring av digitalt innhold. Ja, har fokus på dette.
Forfatterportretter. Har ingen spesielle planer om å jobbe med dette i dag.
Nytt fagutvalg:
Bør det være et fagutvalg for brukertjenester/publikumstjenester på linje med andre fagutvalg? Bjørn Tore Nyland i Trondheim stiller dette spørsmålet. Fagutvalget kan være en overbygning og jobbe på tvers av modulene, drive utviklingen fremover. Biblioteksystemer synes dette er en god ide og støtter forslaget.
Bør det være et adhoc utvalg dette året, som ser på strukturen på fagutvalgene som en helhet og samtidig ser på brukertjenester? Forslaget vedtas.
Gruppearbeid SAMSØK
Erfaringsutveksling og videreutvikling
Vi har lite erfaringer fra sluttbruker, men det er kanskje naturlig. Det er relativt nytt og blir kanskje heller ikke så mye brukt før lånerinitiert innlån blir en realitet.
Biblioteksystemene snakker ikke så godt sammen enda. Dette er en utfordring som må løses. Kommunikasjonsprotokollen som brukes er z39.50, og den er gammel og primært laget for fagbibliotek og er også en ren søkeprotokoll .Primært ikke laget for utlån, så den norske profilen er spesialtilpasset for sirkulasjon. Det er også lagt inn visning av katalogpost i lokalt system i den norske profilen. Frode Pettersen fra Sør-Trøndelag spurte om hva Biblioteksystemer tenker om SRU/SRW og svaret er at Bibliofilkunder vil få innstallert SRU/SRW når det er aktuelt. Det er også mulig å kjøre en blanding av protokoller.
Videreutvikling:
Relevans visning. Kom ny versjon tirsdag 8.5 og ser ganske bra ut nå. Siden man får mange treff i et samsøk er det med relevans viktig.
Hjelpefunksjoner og hjelpetekster. Bør det være mer info om samsøket, bruken av det? Undersøkelser viser at vanlige brukere ikke leser hjelpetekster. Vi må være kritisk til å endre designet. Bilder og illustrasjoner bør tilpasses regionen. Det bør organiserers brukerundersøkelser.
Fra trefflisten kommer man over i det enkelte bibliotek. Biblioteksystemer vil prøve å lage en mer enhetlig design så web-opac til bibliofil ser mer ut som Samsøk-designet.
Samsøk bildebaser:
Ny visning for bilder. Ringsaker folkebibliotek bildebase har en lysbildevisning av trefflisten. For å se det ene bildet i stort format er det bare å gå inn på selve posten. Designet kan kanskje med fodel nærme seg designet som de regionale samsøkene har.
Subscribe to:
Posts (Atom)