Hei! Beklager at dette kom litt seint... men her er iallefall referat fra samlinga i Tønsberg 26.-27. april.
Gå til referatet
(Referatet er sendt til fylkesbiblioteksjefene og Norsk digitalt bibliotek)
Vennlig hilsen Kristin
Aust-Agder bibliotek og kulturformidling
Friday, June 1, 2007
Thursday, May 31, 2007
Norge.no
Steinar Skagemo demonstrerte nettstedet Norge.no. Nettstedet skal arbeide for å forbedre kvaliteten på norske offentlige nettsider. MinSide.no er en underside til Norge.no.
Felles lånekort er en tjeneste som etterhvert skal inn på MinSide. Løsningen er ikke helt klar, men dette er på trappene. De andre tjenestene i MinSide er innsyn i diverse registre, og utføre bestillinger som å bytte fastlege og bestille nytt skattekort.
Bruk av siden: siden lansering har ca 200 000 vært innlogget pr dd
For å få brukerne til å komme tilbake må innloggingsprosedyrene forenkles på en eller annen måte. Det jobbes med metoder for å få til det.
Felles lånekort er en tjeneste som etterhvert skal inn på MinSide. Løsningen er ikke helt klar, men dette er på trappene. De andre tjenestene i MinSide er innsyn i diverse registre, og utføre bestillinger som å bytte fastlege og bestille nytt skattekort.
Bruk av siden: siden lansering har ca 200 000 vært innlogget pr dd
For å få brukerne til å komme tilbake må innloggingsprosedyrene forenkles på en eller annen måte. Det jobbes med metoder for å få til det.
Bibliotek 2.0 ved Tord Høivik
Tord Høivik, mannen bak bloggen Plinius, der dagens foredrag ligger, vil ta oss med på en svømmetur i 2.0-havet. Tonull er en samtaleform. Bibliotekets bidrag til samfunnet er ikke bare bøker, med det å holde samtalen igang.
Spenning mellom 1.0 og 2.0. Vi må være der brukerne er. Enveis kommunikasjon er ikke veien å gå, vi må være med i samtalene. Må vi følge etter brukerne?? I kunnskapssamfunnet er det brukerne som styrer.
Samtalens form er avgjørende for hvordan beslutningene tas. Siloer er dødsdømt, vi må slippe informasjonen løs. Vi kan ikke låse samfunnet der det var, eller er i dag. Samfunnet er i stadig endring.
Spenning mellom 1.0 og 2.0. Vi må være der brukerne er. Enveis kommunikasjon er ikke veien å gå, vi må være med i samtalene. Må vi følge etter brukerne?? I kunnskapssamfunnet er det brukerne som styrer.
Samtalens form er avgjørende for hvordan beslutningene tas. Siloer er dødsdømt, vi må slippe informasjonen løs. Vi kan ikke låse samfunnet der det var, eller er i dag. Samfunnet er i stadig endring.
Biblioteket.se
Daniel Anderson snakker om den nye webplassen til Stocholm Stadsbibliotek på Nordnorsk bibliotekkonferanse 31.mai 07. Målsetting for siten i 2005: Webben skal synliggjøre og lette det nyttige ved bibliotekets tjenester, kompetanse og tilbud.. fritt oversatt fra svensk...
Den grunnleggende forutsetningen for biblioteket.se er å ha kontroll over dataene fra f.eks katalogen og kunne presentere dem som man selv vil på egne biblioteksider.
1,5 stilling som prosjektleder, 150 av 450 av de ansatte på Stockholms stadsbibliotek er skribenter, det er et samarbeidsprosjekt med systemleverandøren av biblioteksystemet, basert på en publiseringsløsning, og den totale kostnaden er på 6-7 mill. For å drifte denne nye web-plassen er det laget en forvaltningsorg. med 4 heltidsstillinger. 20 % av bibliotekets besøk er virtuelle i dag.
Buzzwords:
Longtail - folkebibliotektanken som forretningside. Lange haler både innen kompetanse og media. Vise fram smal litteratur, løfte det fram
Participation - tagger, diskusjoner, publisere egne tekster, hvorfor gå veien via forlagene for å publisere ?
Communitys - biblioteket har alltid vært en møteplass
RSS og widgets - oppsøkende virksomhet
Hva er gjort på den nye web-plassen??
1. Integrert opac - bindersammen mediene med virksomheten og tillater kontekst og merverdi
2. Engasjere virksomheten - verktøy for bibliotekene og personalet for å synliggjøre kompetanse, arrangement, service
3. Invitere brukerne - tagge, sette karakterer, kommentere, diskutere, sosialisere. Alle nye funksjoner er bygd utenfor opac
To helt nye tjenester:
tips og teman - ansatte på biblioteket skriver om temaer de er interessert i, og lenker til bøker, nettsider, osv
skriv och tyck - etiketter og karakterer som brukerne kan sette på media. Det blir utledet topplister som er i stadig forandring på grunnlag av karakterer.
Når det gjelder søking er det gjort et forsøk på å nærme seg FRBR, de mapper opp klassifikasjonsnr til mer forståelige termer, og skal nå se på å om det er mulig å ordne treffene etter de sist innkjøpte mediene. Avansert søk brukes svært lite. Limit- prosjektet viser at OPAC er lite anvendbar. 60 % mislykkes med å gjøre en reservasjon.
Faktadatabaser er et utviklingsprosjekt. Kombinere forskjellige databaer, som f. eks forfatterdatabaser og katalogposter.
Det er også mulighet for å klikke på lenker som går direkte til en nettside som viser hva boken koster hos den enkelte bokhandler. "beste pris" side.
For å få skriverettigheter på web-plassen må man skrive under på en avtale. For å skrive må man være innlogget. Man kan velge å skrive under et alias. Kan klikke på navnet som har skrevet for eksempel en anmeldelse og komme inn på vedkommendes egen side, og der se hvilke tagger vedkommende bruker. Kan også skrive i denne personens gjestebok, og sånn skape kontakter. De ansatte har egne sider og dette er en glimrende måte å få vist fram personalets kompetanse på diverse emneområder.
Gå inn på siden og se selv :)
Den grunnleggende forutsetningen for biblioteket.se er å ha kontroll over dataene fra f.eks katalogen og kunne presentere dem som man selv vil på egne biblioteksider.
1,5 stilling som prosjektleder, 150 av 450 av de ansatte på Stockholms stadsbibliotek er skribenter, det er et samarbeidsprosjekt med systemleverandøren av biblioteksystemet, basert på en publiseringsløsning, og den totale kostnaden er på 6-7 mill. For å drifte denne nye web-plassen er det laget en forvaltningsorg. med 4 heltidsstillinger. 20 % av bibliotekets besøk er virtuelle i dag.
Buzzwords:
Longtail - folkebibliotektanken som forretningside. Lange haler både innen kompetanse og media. Vise fram smal litteratur, løfte det fram
Participation - tagger, diskusjoner, publisere egne tekster, hvorfor gå veien via forlagene for å publisere ?
Communitys - biblioteket har alltid vært en møteplass
RSS og widgets - oppsøkende virksomhet
Hva er gjort på den nye web-plassen??
1. Integrert opac - bindersammen mediene med virksomheten og tillater kontekst og merverdi
2. Engasjere virksomheten - verktøy for bibliotekene og personalet for å synliggjøre kompetanse, arrangement, service
3. Invitere brukerne - tagge, sette karakterer, kommentere, diskutere, sosialisere. Alle nye funksjoner er bygd utenfor opac
To helt nye tjenester:
tips og teman - ansatte på biblioteket skriver om temaer de er interessert i, og lenker til bøker, nettsider, osv
skriv och tyck - etiketter og karakterer som brukerne kan sette på media. Det blir utledet topplister som er i stadig forandring på grunnlag av karakterer.
Når det gjelder søking er det gjort et forsøk på å nærme seg FRBR, de mapper opp klassifikasjonsnr til mer forståelige termer, og skal nå se på å om det er mulig å ordne treffene etter de sist innkjøpte mediene. Avansert søk brukes svært lite. Limit- prosjektet viser at OPAC er lite anvendbar. 60 % mislykkes med å gjøre en reservasjon.
Faktadatabaser er et utviklingsprosjekt. Kombinere forskjellige databaer, som f. eks forfatterdatabaser og katalogposter.
Det er også mulighet for å klikke på lenker som går direkte til en nettside som viser hva boken koster hos den enkelte bokhandler. "beste pris" side.
For å få skriverettigheter på web-plassen må man skrive under på en avtale. For å skrive må man være innlogget. Man kan velge å skrive under et alias. Kan klikke på navnet som har skrevet for eksempel en anmeldelse og komme inn på vedkommendes egen side, og der se hvilke tagger vedkommende bruker. Kan også skrive i denne personens gjestebok, og sånn skape kontakter. De ansatte har egne sider og dette er en glimrende måte å få vist fram personalets kompetanse på diverse emneområder.
Gå inn på siden og se selv :)
Wednesday, May 30, 2007
Digitalisering av kulturarven
- Sentral prioritering eller lokal bestilling
Vigdis Moe Skarstein:
Digitalt sikringsmagasin. Digitalt innhold som skal tas vare på i minst 1000 år. Alle formater, må kunne konverteres ved behov. Skal være så likt originalen som mulig. Metadata skal også tas vare på. Sikringsmagasinet skal også kunne være et datahotell. Standarder må diskuteres så dettte kan muliggjøres.
Det digitale Nasjonalbiblioteket skal komme til brukeren. Kunnskap og opplevelse og et felles løft.
Tre digitaliseringsmetoder, høykvalitetsskanning, manuell skanning og automatisk skanning. Kan samlingen digitaliseres i løpet av 15 år?
Digitalisering "on demand"? Rettigheter avgjør samt om det er ok for låneren å få en digital versjon.
Søk NBs samlinger er søketeknologi fra FAST. Via metadata til innhold. kan avgrense til digitalt innhold.
Utvikling videre på å lage avtaler for bruk av digitalisert materiale. Pilot på Nordområdene som ser på hvordan slike permanente avtaler kan inngås. Dette er også en pilot på formidling av digitalisert materiale.
Trusted repositories: dataintegritet, organisering, konvertering
Eirik Newth:
Alt må digitalisers. Er det ikke digitalt vil det ikke eksistere. Digital formidling er noe helt annet en digital tilgjengeliggjøring. NB digital er tungvindt, ikke satt i noen kontekst, Google book search er heller ikke bra. Bibliotekene må bli gode på digital formidling. Digitaliseringen MÅ settes i kontekst så for eksempel rasistisk litteratur settes i den konteksten det er skrevet i.
Grensen mellom det virtuelle og virkelige er et skille som er i ferd med å viskes ut. Facebook er et eksempel på at vi vil fremstå på nettet som dem vi virkelig er.
Vi har et digitalt bibliotekmiljø, men hvor er dette miljøet i sammenhengen med nasjonalt perspektiv og tilgjengeliggjøring. NB må åpne opp for flere miljøer. Bør vi jobe mer mot å likne på Amazon eller Library thing i stedet for å nærme oss Google Book serarch??
Vi må bli flinkere til å fortelle historier på nett, men i en kontekst.
Helge Salvesen:
Alt vi digitaliserer må være tilgjengelig med en gang. Vi må digitalisere for dagens brukere. heller mindre digitalisering med masse metadata og kontekst enn massedigitalisering som ikke kan vises fram på mange år.
Dokumentet Kulturarven til alle er svært viktig. ABM-utvikling er initiativtaker til innstillingen. Resultatet er ikke bra. Sentral dirigering er ikke bra, må legge til rette for lokalt arbeid. Inntilllingen fremstår som en idedugnad og er lite konkret. NB sitt digitaliseringsprosjekt er mer for bevaring, men hva med tilgjengeliggjøring for den almenne bruker?
Inntrykket jeg sitter igjen med etter disse tre innlederne er at formidling, tilgang og kontekst er viktig. Digital historiefortelling er dermed et stikkord.
Vigdis Moe Skarstein:
Digitalt sikringsmagasin. Digitalt innhold som skal tas vare på i minst 1000 år. Alle formater, må kunne konverteres ved behov. Skal være så likt originalen som mulig. Metadata skal også tas vare på. Sikringsmagasinet skal også kunne være et datahotell. Standarder må diskuteres så dettte kan muliggjøres.
Det digitale Nasjonalbiblioteket skal komme til brukeren. Kunnskap og opplevelse og et felles løft.
Tre digitaliseringsmetoder, høykvalitetsskanning, manuell skanning og automatisk skanning. Kan samlingen digitaliseres i løpet av 15 år?
Digitalisering "on demand"? Rettigheter avgjør samt om det er ok for låneren å få en digital versjon.
Søk NBs samlinger er søketeknologi fra FAST. Via metadata til innhold. kan avgrense til digitalt innhold.
Utvikling videre på å lage avtaler for bruk av digitalisert materiale. Pilot på Nordområdene som ser på hvordan slike permanente avtaler kan inngås. Dette er også en pilot på formidling av digitalisert materiale.
Trusted repositories: dataintegritet, organisering, konvertering
Eirik Newth:
Alt må digitalisers. Er det ikke digitalt vil det ikke eksistere. Digital formidling er noe helt annet en digital tilgjengeliggjøring. NB digital er tungvindt, ikke satt i noen kontekst, Google book search er heller ikke bra. Bibliotekene må bli gode på digital formidling. Digitaliseringen MÅ settes i kontekst så for eksempel rasistisk litteratur settes i den konteksten det er skrevet i.
Grensen mellom det virtuelle og virkelige er et skille som er i ferd med å viskes ut. Facebook er et eksempel på at vi vil fremstå på nettet som dem vi virkelig er.
Vi har et digitalt bibliotekmiljø, men hvor er dette miljøet i sammenhengen med nasjonalt perspektiv og tilgjengeliggjøring. NB må åpne opp for flere miljøer. Bør vi jobe mer mot å likne på Amazon eller Library thing i stedet for å nærme oss Google Book serarch??
Vi må bli flinkere til å fortelle historier på nett, men i en kontekst.
Helge Salvesen:
Alt vi digitaliserer må være tilgjengelig med en gang. Vi må digitalisere for dagens brukere. heller mindre digitalisering med masse metadata og kontekst enn massedigitalisering som ikke kan vises fram på mange år.
Dokumentet Kulturarven til alle er svært viktig. ABM-utvikling er initiativtaker til innstillingen. Resultatet er ikke bra. Sentral dirigering er ikke bra, må legge til rette for lokalt arbeid. Inntilllingen fremstår som en idedugnad og er lite konkret. NB sitt digitaliseringsprosjekt er mer for bevaring, men hva med tilgjengeliggjøring for den almenne bruker?
Inntrykket jeg sitter igjen med etter disse tre innlederne er at formidling, tilgang og kontekst er viktig. Digital historiefortelling er dermed et stikkord.
Nordnorsk bibliotekkonferanse 07
Anne Hustad åpnet med å snakke om Stortingsmelding nr 17 (2006-2007). I aldersgruppen over 55 år er det 800 000 som ikke bruker internett, og av husstandene med inntekt under 200 000 er det bare 40 % som har en PC. Bibliotekene er utfordret til å være en aktør i det digitale samfunnet, og mange bibliotek er klare til oppgaven, men slett ikke alle. Det mangler både utstyr og kompetanse for å kunne møte publikums behov i mange bibliotek.
Statssekretær Wenche Lyngholm fra FAD åpnet med å snakke om Wikipedia og UTube og andre sosiale møteplasser. Hun mener at bibliotekarene er midt oppi utviklingen, og er "part of the solution". Hun snakket også om stortingsmelding nr 17, og sier at de følger nøye med på hvordan den blir mottatt og hva de skal følge opp. FAD har lite makt, så det krever at aktørene som er utfordret tar utfordringen. Fokusområder i meldinga:
Alle skal delta i info-samfunnet
Døgnåpen forvaltning, selvbetjeningsløsninger
Godt personvern en forutsetning
IKT-forskning er nødvendig
Universell utforming og digital kompetanse en helt klar forutsetning. Bibliotekene har en helt klar rolle her.
Bibliotek og offentlige servicekontorer har en nøkkelrolle.
Alle skal ha tilgang på bredbånd innen utgangen av 2007. 122 mill er bevilget i statsbudsjettet i 2007 for å fullføre utbyggingen gjennom Høykomordningen. Kulturprosjektene i Høykom utgjør bare 5 % og stassekretæren synes det er lite, og oppfordrer kulturvirksomheter til å søke midler gjennom denne ordningen.
Det kommer en ny lov som skal sikre mot diskriminering og tilgjengelighet, og dette forlaget går ut på høring i juni.
Digital kompetanse styrker demkratisk deltakelse, muliggjør et innkluderende samfunn, bedre kvalitet og effektivitet. Alle skal inkluderes.
Det skal etableres ordninger som sikrer nettilgang til kulturarven. Digital kompetanse skal stå sentralt. Ytterligere digitalisering ønskes, og Kulturdepartementet skal operasjonalisere politikken på dette området. Man vil også se på hvordan de store arkivene kan tilgjengeligjøres.
Bibliotekenes rolle for kunnskapsdannelse er klar. Bibliotekene er en møteplass med tilgang til internett for alle og kan formidle og veilede i den digitale informasjonsjungelen.
Hun signaliserer avslutnigsvis at det vil bli et nytt forvaltningsorgan (et nytt direktorat) som skal se på helhet og samordning. Hun utfordrer bibliotekene til å se på MinSide og se på hva vi kan bidra med. Bibliotekene må tilby sine tjenester på MinSide
Statssekretær Wenche Lyngholm fra FAD åpnet med å snakke om Wikipedia og UTube og andre sosiale møteplasser. Hun mener at bibliotekarene er midt oppi utviklingen, og er "part of the solution". Hun snakket også om stortingsmelding nr 17, og sier at de følger nøye med på hvordan den blir mottatt og hva de skal følge opp. FAD har lite makt, så det krever at aktørene som er utfordret tar utfordringen. Fokusområder i meldinga:
Alle skal delta i info-samfunnet
Døgnåpen forvaltning, selvbetjeningsløsninger
Godt personvern en forutsetning
IKT-forskning er nødvendig
Universell utforming og digital kompetanse en helt klar forutsetning. Bibliotekene har en helt klar rolle her.
Bibliotek og offentlige servicekontorer har en nøkkelrolle.
Alle skal ha tilgang på bredbånd innen utgangen av 2007. 122 mill er bevilget i statsbudsjettet i 2007 for å fullføre utbyggingen gjennom Høykomordningen. Kulturprosjektene i Høykom utgjør bare 5 % og stassekretæren synes det er lite, og oppfordrer kulturvirksomheter til å søke midler gjennom denne ordningen.
Det kommer en ny lov som skal sikre mot diskriminering og tilgjengelighet, og dette forlaget går ut på høring i juni.
Digital kompetanse styrker demkratisk deltakelse, muliggjør et innkluderende samfunn, bedre kvalitet og effektivitet. Alle skal inkluderes.
Det skal etableres ordninger som sikrer nettilgang til kulturarven. Digital kompetanse skal stå sentralt. Ytterligere digitalisering ønskes, og Kulturdepartementet skal operasjonalisere politikken på dette området. Man vil også se på hvordan de store arkivene kan tilgjengeligjøres.
Bibliotekenes rolle for kunnskapsdannelse er klar. Bibliotekene er en møteplass med tilgang til internett for alle og kan formidle og veilede i den digitale informasjonsjungelen.
Hun signaliserer avslutnigsvis at det vil bli et nytt forvaltningsorgan (et nytt direktorat) som skal se på helhet og samordning. Hun utfordrer bibliotekene til å se på MinSide og se på hva vi kan bidra med. Bibliotekene må tilby sine tjenester på MinSide
Friday, May 11, 2007
Bibliofil brukermøte 11. mai 2007
Saker til behandling
Sluttbrukermedvirkning. Setter stort fokus på dette.
Oppbevaring av digitalt innhold. Ja, har fokus på dette.
Forfatterportretter. Har ingen spesielle planer om å jobbe med dette i dag.
Nytt fagutvalg:
Bør det være et fagutvalg for brukertjenester/publikumstjenester på linje med andre fagutvalg? Bjørn Tore Nyland i Trondheim stiller dette spørsmålet. Fagutvalget kan være en overbygning og jobbe på tvers av modulene, drive utviklingen fremover. Biblioteksystemer synes dette er en god ide og støtter forslaget.
Bør det være et adhoc utvalg dette året, som ser på strukturen på fagutvalgene som en helhet og samtidig ser på brukertjenester? Forslaget vedtas.
Gruppearbeid SAMSØK
Erfaringsutveksling og videreutvikling
Vi har lite erfaringer fra sluttbruker, men det er kanskje naturlig. Det er relativt nytt og blir kanskje heller ikke så mye brukt før lånerinitiert innlån blir en realitet.
Biblioteksystemene snakker ikke så godt sammen enda. Dette er en utfordring som må løses. Kommunikasjonsprotokollen som brukes er z39.50, og den er gammel og primært laget for fagbibliotek og er også en ren søkeprotokoll .Primært ikke laget for utlån, så den norske profilen er spesialtilpasset for sirkulasjon. Det er også lagt inn visning av katalogpost i lokalt system i den norske profilen. Frode Pettersen fra Sør-Trøndelag spurte om hva Biblioteksystemer tenker om SRU/SRW og svaret er at Bibliofilkunder vil få innstallert SRU/SRW når det er aktuelt. Det er også mulig å kjøre en blanding av protokoller.
Videreutvikling:
Relevans visning. Kom ny versjon tirsdag 8.5 og ser ganske bra ut nå. Siden man får mange treff i et samsøk er det med relevans viktig.
Hjelpefunksjoner og hjelpetekster. Bør det være mer info om samsøket, bruken av det? Undersøkelser viser at vanlige brukere ikke leser hjelpetekster. Vi må være kritisk til å endre designet. Bilder og illustrasjoner bør tilpasses regionen. Det bør organiserers brukerundersøkelser.
Fra trefflisten kommer man over i det enkelte bibliotek. Biblioteksystemer vil prøve å lage en mer enhetlig design så web-opac til bibliofil ser mer ut som Samsøk-designet.
Samsøk bildebaser:
Ny visning for bilder. Ringsaker folkebibliotek bildebase har en lysbildevisning av trefflisten. For å se det ene bildet i stort format er det bare å gå inn på selve posten. Designet kan kanskje med fodel nærme seg designet som de regionale samsøkene har.
| |  |  |  |
Spørsmål til bibliofil: svar av Ola Kogstad
Design. De vil bruke samsøket som utgangspunkt.Sluttbrukermedvirkning. Setter stort fokus på dette.
Oppbevaring av digitalt innhold. Ja, har fokus på dette.
Forfatterportretter. Har ingen spesielle planer om å jobbe med dette i dag.
Nytt fagutvalg:
Bør det være et fagutvalg for brukertjenester/publikumstjenester på linje med andre fagutvalg? Bjørn Tore Nyland i Trondheim stiller dette spørsmålet. Fagutvalget kan være en overbygning og jobbe på tvers av modulene, drive utviklingen fremover. Biblioteksystemer synes dette er en god ide og støtter forslaget.
Bør det være et adhoc utvalg dette året, som ser på strukturen på fagutvalgene som en helhet og samtidig ser på brukertjenester? Forslaget vedtas.
Gruppearbeid SAMSØK
Erfaringsutveksling og videreutvikling
Vi har lite erfaringer fra sluttbruker, men det er kanskje naturlig. Det er relativt nytt og blir kanskje heller ikke så mye brukt før lånerinitiert innlån blir en realitet.
Biblioteksystemene snakker ikke så godt sammen enda. Dette er en utfordring som må løses. Kommunikasjonsprotokollen som brukes er z39.50, og den er gammel og primært laget for fagbibliotek og er også en ren søkeprotokoll .Primært ikke laget for utlån, så den norske profilen er spesialtilpasset for sirkulasjon. Det er også lagt inn visning av katalogpost i lokalt system i den norske profilen. Frode Pettersen fra Sør-Trøndelag spurte om hva Biblioteksystemer tenker om SRU/SRW og svaret er at Bibliofilkunder vil få innstallert SRU/SRW når det er aktuelt. Det er også mulig å kjøre en blanding av protokoller.
Videreutvikling:
Relevans visning. Kom ny versjon tirsdag 8.5 og ser ganske bra ut nå. Siden man får mange treff i et samsøk er det med relevans viktig.
Hjelpefunksjoner og hjelpetekster. Bør det være mer info om samsøket, bruken av det? Undersøkelser viser at vanlige brukere ikke leser hjelpetekster. Vi må være kritisk til å endre designet. Bilder og illustrasjoner bør tilpasses regionen. Det bør organiserers brukerundersøkelser.
Fra trefflisten kommer man over i det enkelte bibliotek. Biblioteksystemer vil prøve å lage en mer enhetlig design så web-opac til bibliofil ser mer ut som Samsøk-designet.
Samsøk bildebaser:
Ny visning for bilder. Ringsaker folkebibliotek bildebase har en lysbildevisning av trefflisten. For å se det ene bildet i stort format er det bare å gå inn på selve posten. Designet kan kanskje med fodel nærme seg designet som de regionale samsøkene har.
Thursday, May 10, 2007
Brukermøte i Bibliofil 10. mai 2007
Det tilgjengelige bibliotek
Foredrag ved Hege Finnset Eidseter, Deichman
Hege jobber som funksjonskonsulent ved Deichman. Hun er blind og jobber med det tilgjengelige bibliotek. Universell utforming er viktig for å få til best mulig tilgjengelighet. Det er utarbeidet en tilgjengelighetsmal for bibliotek. Se også sluttrapporten for prosjektet.
Tips: Pregnante navn på lenker, siden leselisten som tolker tekst på skjerm lett kan komme opp med 50 "les mer" - lenkenavn som ikke sier noen ting til den som hører på det.
Bibliotekene må være der for dem som ikke kan benytte seg av Internett fordi de ikke kan se. LeseTV bør kanskje være tilgjengelige på bibliotekene. Hjelpemiddelsentralen setter enkelte steder ut LeseTV på bibliotekene.
Status for Bibliotek-systemer, Verden sett fra Larvik
ved Torkel Hasle
Nytt siden sist:
UTF 8
Støtter alle tegnsett.
Arbeidskrevende konvertering, og det er også gjort en skalering i forhold til databasestørrelser så det nå ikke er noen reelle grenser for hvor mange titler et biblitoek kan ha i basen.
Nye kunder, både folkebibliotek, videregående skoler og grunnskoler.
Samsøk er kjøpt inn av flere fylker.
ABMU og NB skal lage et felles søk. Sentral løsning. Lånerinitiert innlån søknad er foreløpig avslått fra ABM-U. Biblioteksystemer fortsetter med å selge Samsøk regionalt.
Statistikk er et problem siden det manger retningslinjer fra ABM-U
Ønskebok
Dataene bør gjøres tilgjengelig for bibliotekene. Foreløpig deler ikke ABMU ut disse dataene. iblioteksystemer vil knytte omtaler fra Ønskebok til katalogpostene.
Korrelasjonsdatabase
Jobbet mot Datatilsynet i 5 år, men foreløpig ingen løsning. Jobber fortsatt med saken.
Felles lånekort
181.000 tilknyttet. Nasjonalbiblioteket har to lånere tilknyttet. Nye tjenester tilknyttet Felles lånekort vurderes. Fornyingsdepartementet skal utvikle et "borgerkort" , men der er det ingen tidsrammer, derfor er Felles lånekort foreløpig en god satsing.
Samarbeid og fremtid
Sølvi Tellefsen, Drammen bibliotek
Papirbredden. Drammen har som mål å bli en kunnskapsby, og Papirbredden, Drammen Bibliotek hører jo selvfølgelig med i denne tankegangen. Innovasjon er stikkordet for Papirbredden. Drammensbibliotekene er tre samarbeidspartnere, Buskerud fylkesbibliotek, Drammen bibliotek, Høgskolen i Buskerud. Partnerene er eid / blir styrt av tre forskjellige instanser, forvaltningsnivåer. Samarbeid gir synergieffekt men er også krevende. Visjon: Alle kjenner Drammensbiblioteket. Drammenbiblioteket ledes av en ledergruppe bestående av de tre biblioteklederne. De tre bibliotekene skal oppleves som et bibliotek for brukerne.
Systmene som brukes, Bibliofil og Bibsys, må samarbeide mye bedre. Det må oppleves sømløst for brukerne.
Halvtykke klienter
Torkel Hasle, Biblioteksystemer
Enkelt brukergrensesnitt, mulighet for bruk av minnepinner. Larvik har prøvd tynne klienter, men det er mange begrensninger. Halvtykke (diskløse) klienter er en bedre løsning. Denne løsningen starter opp fra server, har disklagring på server, men kjører programmene lokalt på klienten. Larvik bibliotek fikk noen brukte pc'er i gave. Løsningen krever 256 Mb minne.
Biblioteket har 16 maskiner til publikum, og det dekker behovet ganske bra.
Oppsettet kan lett endres fordi det er opprettet en mønsterbruker, der alle endringer skjer. Klientene har åpen programvare. Barneavdelingen har egen desktop. Når en bruker logger seg ut, slettes alle data som forrige bruker har opprettet.
Foredrag ved Hege Finnset Eidseter, Deichman
Hege jobber som funksjonskonsulent ved Deichman. Hun er blind og jobber med det tilgjengelige bibliotek. Universell utforming er viktig for å få til best mulig tilgjengelighet. Det er utarbeidet en tilgjengelighetsmal for bibliotek. Se også sluttrapporten for prosjektet.
Tips: Pregnante navn på lenker, siden leselisten som tolker tekst på skjerm lett kan komme opp med 50 "les mer" - lenkenavn som ikke sier noen ting til den som hører på det.
Bibliotekene må være der for dem som ikke kan benytte seg av Internett fordi de ikke kan se. LeseTV bør kanskje være tilgjengelige på bibliotekene. Hjelpemiddelsentralen setter enkelte steder ut LeseTV på bibliotekene.
Status for Bibliotek-systemer, Verden sett fra Larvik
ved Torkel Hasle
Nytt siden sist:
UTF 8
Støtter alle tegnsett.
Arbeidskrevende konvertering, og det er også gjort en skalering i forhold til databasestørrelser så det nå ikke er noen reelle grenser for hvor mange titler et biblitoek kan ha i basen.
Nye kunder, både folkebibliotek, videregående skoler og grunnskoler.
Samsøk er kjøpt inn av flere fylker.
ABMU og NB skal lage et felles søk. Sentral løsning. Lånerinitiert innlån søknad er foreløpig avslått fra ABM-U. Biblioteksystemer fortsetter med å selge Samsøk regionalt.
Statistikk er et problem siden det manger retningslinjer fra ABM-U
Ønskebok
Dataene bør gjøres tilgjengelig for bibliotekene. Foreløpig deler ikke ABMU ut disse dataene. iblioteksystemer vil knytte omtaler fra Ønskebok til katalogpostene.
Korrelasjonsdatabase
Jobbet mot Datatilsynet i 5 år, men foreløpig ingen løsning. Jobber fortsatt med saken.
Felles lånekort
181.000 tilknyttet. Nasjonalbiblioteket har to lånere tilknyttet. Nye tjenester tilknyttet Felles lånekort vurderes. Fornyingsdepartementet skal utvikle et "borgerkort" , men der er det ingen tidsrammer, derfor er Felles lånekort foreløpig en god satsing.
Samarbeid og fremtid
Sølvi Tellefsen, Drammen bibliotek
Papirbredden. Drammen har som mål å bli en kunnskapsby, og Papirbredden, Drammen Bibliotek hører jo selvfølgelig med i denne tankegangen. Innovasjon er stikkordet for Papirbredden. Drammensbibliotekene er tre samarbeidspartnere, Buskerud fylkesbibliotek, Drammen bibliotek, Høgskolen i Buskerud. Partnerene er eid / blir styrt av tre forskjellige instanser, forvaltningsnivåer. Samarbeid gir synergieffekt men er også krevende. Visjon: Alle kjenner Drammensbiblioteket. Drammenbiblioteket ledes av en ledergruppe bestående av de tre biblioteklederne. De tre bibliotekene skal oppleves som et bibliotek for brukerne.
Systmene som brukes, Bibliofil og Bibsys, må samarbeide mye bedre. Det må oppleves sømløst for brukerne.
Halvtykke klienter
Torkel Hasle, Biblioteksystemer
Enkelt brukergrensesnitt, mulighet for bruk av minnepinner. Larvik har prøvd tynne klienter, men det er mange begrensninger. Halvtykke (diskløse) klienter er en bedre løsning. Denne løsningen starter opp fra server, har disklagring på server, men kjører programmene lokalt på klienten. Larvik bibliotek fikk noen brukte pc'er i gave. Løsningen krever 256 Mb minne.
Biblioteket har 16 maskiner til publikum, og det dekker behovet ganske bra.
Oppsettet kan lett endres fordi det er opprettet en mønsterbruker, der alle endringer skjer. Klientene har åpen programvare. Barneavdelingen har egen desktop. Når en bruker logger seg ut, slettes alle data som forrige bruker har opprettet.
Wednesday, May 9, 2007
Digitale dokumenter i Lund, Sverige
Joszef Somi, biblioteksjef i Lund satser på elektoniske medier. Lånekort gir adgang til å høre på filer, men ikke laste ned. E-bøker kan lånes i et antall dager og er ikke lesbare etter at lånetiden er gått ut. Biblioteket betlaer 20,- pr nedlasting.
Et samarbeid med Naxos forlag, klasisk musikk fra Naxos kan lastes ned og ha det i eget eie. Musikkwebb gjør at lånerene ved hjelp av lånekort/pinkode kan laste ned musikkfiler for 1 eller 7 dager. 1 dagers filene kan føres over på MP3-spilleren, mens 7 dagers filene ikke kan det.
Lund har valgt bort Mediejukebox (en fysisk boks på biblioteket der man kan laste ned filer til sin MP3-spiller) der lånerne må komme til biblioteket og laste ned det de skal låne. Somi mener at vi må satse heldigitalt, og ikke tvinge lånerne til å komme fysisk til biblioteket, emn heller åpne for tilgang over nettet. De har også valgt bort streaming fordi det er en tungvindt måte å høre på en musikkfil eller en lydbok på.
Et samarbeid med Naxos forlag, klasisk musikk fra Naxos kan lastes ned og ha det i eget eie. Musikkwebb gjør at lånerene ved hjelp av lånekort/pinkode kan laste ned musikkfiler for 1 eller 7 dager. 1 dagers filene kan føres over på MP3-spilleren, mens 7 dagers filene ikke kan det.
Lund har valgt bort Mediejukebox (en fysisk boks på biblioteket der man kan laste ned filer til sin MP3-spiller) der lånerne må komme til biblioteket og laste ned det de skal låne. Somi mener at vi må satse heldigitalt, og ikke tvinge lånerne til å komme fysisk til biblioteket, emn heller åpne for tilgang over nettet. De har også valgt bort streaming fordi det er en tungvindt måte å høre på en musikkfil eller en lydbok på.
ABM-konferansen i Oslo 8. mai 2007
Anett Kolstad, konstituert leder for Norsk Digitalt Bibliotek informerte om Fellessøk, eller Søk i Norgesbiblioteket som det skal hete. Forprosjektet har sett på hvilke samlinger som skal være med i søket, hvilke ressurstyper og hvilke funksjoner søket skal ha, blant annet. De har en visjon om at låneren kan bestille bøker rett hjem til postkassen. Inspirert av bibliotek.dk
Forutsetningene er blant annet interoperabilitet, logistikk (transportordninger), autentisering og autorisasjon, oppdaterte ressursdata og enhetlig brukerregistrering.
Digitalt ABM er et satsningsområde som inkluderer Søk i Norgensbiblioteket, utvikling av en emneportalverktøy og en nytt prosjekt med navnet Biblioteklaboratoriet.
Forutsetningene er blant annet interoperabilitet, logistikk (transportordninger), autentisering og autorisasjon, oppdaterte ressursdata og enhetlig brukerregistrering.
Digitalt ABM er et satsningsområde som inkluderer Søk i Norgensbiblioteket, utvikling av en emneportalverktøy og en nytt prosjekt med navnet Biblioteklaboratoriet.
Wednesday, May 2, 2007
Ja takk, begge deler!
Jeg er en av dem som synes DigiBoka høres interessant ut. Jeg var i Tønsberg og hørte på Lydbokforlaget. Slik jeg forsto det så dreier dette seg om en sikrere måte å låne ut lydbøker på. I dag så kopieres veldig mange cd-er - minst 50% (i følge Lydbokforlaget). Med DigiBoka, så mente Lydbokforlaget at de hadde løst dette problemet fordi filen er "låst". Så det er vel meningen at de skal erstatte cd-platene. Samtidig så ville de kunne tilby en streaming-løsning på filene, slik at biblioteket kan ha begge deler. Vi er vel ikke riktig der ennå at biblioteket bare kan tilby digitale utlån. Derfor mener jeg at DigiBoka er interessant. Jeg mener også at bibliotekene ikke bare må ha Digibøker på hylla, men også tilby digitale utlån som f.eks ved streaming. Det blir som Ole Brumm sier: Ja takk, begge deler!
Hilsen Heidi i Østfold
Hilsen Heidi i Østfold
Friday, April 27, 2007
Ny løsning fra Biblioteksentralen for utlån av filer
| BS DiViBib | | | |
Bibliotekene ønsker å låne ut digitale dokumenter. Den tyske bibloteksentralen har laget en løsning som vil tilbys i Norge. Tilbyr et Digitalt virtuelt bibliotek.
Registrerte brukere i det enkelte biblotek skal kunne låne filer. Alle typer digitale media. Gjennom nedlasting fra internett. Låne for en begrenset tid.
Tilby: ebøker, lydbøker, musikk, filmer/videoer, programvare andre digitale dokumenter. Bibliotekene trenger ingen hardware eller software, bare en servicepakke (ASP).
Fordeler: alltid åpent for bruk, enkelt å bruke, lettere tilgang, kan koples mot det fysiske dokument , når nye brukergrupper. Biblioteket selv bestemmer lånetid. Reduserte administrative kostnader. Må kjøpe et utlånssystem. BS forhandler fram avtaler mot forlagene. Kjøper lisenser for samme medium.
Et spesielt kontrollsystem (DRM). Er ingen streamingløsning. Selger med metadata slik at det blir en kopling mellom systemet og bibliotekbasen. BS har teknisk støtte. Utseende på siden vil være i et basisdesign, som vil kunne tilpasses det enkelte biblioteks design. Bibliotekvederlagsordningen er ikke tilpasset den digitale virkeligheten. Trondheim, Deichman og Stavanger er med i en pilot. Låneregistrene må koples opp mot løsningen. Hva med fjernlån? Et av problemene er å sikre nok innhold. Jobbe mot lik tilgang i en region. Kan selges til et enkelt bibliotek, eller en gruppe bibliotek. Nettsiden vil etter hvert kunne få web. 2.0 funksjonalitet med f. eks tagging og vurdering. Vil også lage en kategorisering av dokumentene. Ulike formater men ikke mp3 pga drm.
Lydbokforlaget med nye digitale løsninger
| Digibok | | | |
4 % av befolkningen er ivrige brukere av lydbøker. 16% bruker det innimellom. Boklesere hører også på lydbøker. For ti år siden var markedet 50% til bibliotekene, i dag 8%. Kraftig markedsutvikling. Opplever noen problemer i dag. Ved minst 50% av lånene tar låner privat kopi. Bekymrer forlag og forfattere i stor grad. Åndsverksloven er ikke helt klar når det gjelder om det er lov å ta en kopi av lydboka.
DRM, kopisperre. Solgt gjennom Phonofile. Brukerne kan likevel omgå dette ved å lagre på harddisken og gjøre om formatet til mp3. Phonofile har mange problemer med løsningen. Mye support. Ipod er ubrukelig. MP3 kan ikke kopisperres. Kan heller ikke legge inn en slettefunskjon. Det eneste man kan gjøre er å legge inn et vannmerke. Vannmerket utstyres med en fingerprint, slik at lydboka kan spores. Har vært brukt i mange år i Sverige: Elib. Mange misbruker det som biblioteket har av materiale. Anne B. Ragde er en av forfatterne som lurer på å slutte å gi ut bøker på lyd.
Nytt produkt fra Lydbokforlaget: Digiboka. En egen spiller hvor flere lydbøker kan ligge. Innholdet er helt låst. Kan brukes av alle. Slipper å kjøpe erstatningscder. Er tilnærmet uslitelig. Lydbok på lukket spiller. Prismessig vel det bli ganske likt en vanlig lydbok. Blir dette populært vil det kunne bety at alle utgivelser vil kunne komme i dette formatet. Samme funksjonalitet som på en mp3-spiller. Kjøpe en fm-transmitter for å spille høyt. Mulighet for å sette personlig bokmerke. Kr. 299 og 399 i utsalg etter hvor omfattende boka er.
Streaming. Betale per utlån. I samarbeid med Elib. Må lytte på det fra pc. Veldig populært i Sverige. Må være et opplegg slik at bibliotekene har kontroll over økonomien.
Vannmerket må avklares med Datatilsynet. Det innebærer at utlånsadataene ikke blir fjernet etter innlevering.
To plattformer som de legger seg på: digibok og streaming.
EU-prosjekt i Oppland, Grundtvig.
Oppland fylkesbibliotek er med i et i et EU prosjekt som vil trekke bibliotekene inn i den voksne brukers læring og kompetanseheving på IT. Målet er at seniorer og minoriteter skal ha en basis digital kompetanse, der hovedoppgaven er å lære å bruke internett. Det dreier seg om grunnleggende forståelse, finne brukbar, relevant informasjon, som brukeren kan benytte seg av. Et program for å lære seg å bruke datamusen ble veldig poplulært. Det å forstå nettleseren og hvilke betydning adressefeltet har er også viktig.
I finnland, Tampere bibliote, har de en nettbuss med 10 pc'er. (Web on wheels), og et gratis lån av pc'er fra biblioteket.
Lær data i biblioteket er Opplands del av Grundvigprosjektet. Målet er å få lik ikt-tilgang til alle, eNorge 2009. Fylkesbiblioteket skal tilby diverse kompetansekurs.
www.stepping-stones.de
I finnland, Tampere bibliote, har de en nettbuss med 10 pc'er. (Web on wheels), og et gratis lån av pc'er fra biblioteket.
Lær data i biblioteket er Opplands del av Grundvigprosjektet. Målet er å få lik ikt-tilgang til alle, eNorge 2009. Fylkesbiblioteket skal tilby diverse kompetansekurs.
www.stepping-stones.de
Fredag morgen før pause
Vi gjorde en liten forandring i programmet. Jannicke demonstrerte Jomla-løsningen. Jomla er en fri porgramvare som er veldig fleksibel. Netteam.no har stått for den tekniske designløsningen. Joomla.org kan lastes ned, og Netteam kan hjelpe til med det.
Buskerud fylkesbibliote skal også bruke Joomla til å lage en side med adresse fanfiction.no. Fanfiction er å lage fortsettelser på for eksempel Harry Potter serien. På denne siden skal man prøve å bruke komponenten Iwriter for å skrive historier i Joolma.
Buskerud fylkesbibliote skal også bruke Joomla til å lage en side med adresse fanfiction.no. Fanfiction er å lage fortsettelser på for eksempel Harry Potter serien. På denne siden skal man prøve å bruke komponenten Iwriter for å skrive historier i Joolma.
Thursday, April 26, 2007
NORID
Kristin referete kort om problemene på NorID. Deichman har også vært i kontakt med Biblioteksystemer angående problemer med NorID. NorID sier etter sin siste gjennomgang av regelverket at at dette med et tak på domenenavn er et problem, men at det gjelder så få at det ikke er noe de prioriterer å jobbe med. Kan vi spille ballen oppover til fylkesbilioteksjefskollegiet? Burde Digitalt bibliotek legge press på NorID? Dette vil bli et større og større problem, og vi må få en løsning. Er det i det hele tatt nødvendig med et bestemt antall domener knyttet til hvert orgonisasjonsnr?
Fra diskusjonen etter lunsj
Vi snakket om de forskjellige organisasjonløsningene til fylkesbibliotekene. Christian Le fra Oppland har lite drift fordi Aleph er driftet sentralt. Christian jobber mye med MetaLib og andre samarbeidsløsninger i Opplandbibliotekene i forbindelse med prosjektet "det sømløse bibliotek Oppland". Bibliotekportalen Oppland anvender metalib til samsøk i hele fylket. En tjenesteguide skal utvikles med emnekart i bunn for å oppnå best mulig brukervennlighet. Adressen til portalen er www.bpo.no. Oppland har felles base med Gjøvik.
Tommy Skalstad fra Møre og Romsdal er sammen med Ålesund fylkesbibliotek. Rådgiverne går inn i vaktplanen til Ålesund bibliotek. Møre og Romsdal driver også bokbåt. 4 kommuner, (Hærøy, Sande, Ulsteinsvik og Hareid) har nå felles katalog, samarbeider om innkjøp og det arbeides med en transportordning. Alle de videregående skolene skal nå etterhvert over på Bibliofil. Ti videregående skoleer har konvertert og de andre kommer til høsten. Det er separate kataloger, men med felles autorisasjonsregister. IT-avdelingen i fylket drifter serveren.
Chatrine Fiva Waller fra Deichman snakket om at Deichman har vært med i arbeidet med å lage en emnestruktur for Norge.no. De skal også oppdatere Detektor.
Jannicke Røgler sier at Buskerud er driftsrettet, kanskje i for stor grad. 12 timer i uken må fylkesbiblioteket ha vkt i Drammensbiblioteket. Hennes egen stilling er imidlertid ren utvikling. Det skal etableres et kompetansesenter for fri programvare på Papirbredden. I tillegg jobber hun med den nye web-løsningen. De bruker Jomla og hun er veldig fornøyd med denne publiseringsløsningen. Jomla er fri programvare, det som koster når man bruker Jomla er design og drift.
Trine Mellem i Troms melder at Troms fylkesbibliotek også driver nokså tradisjonelt. Jober med å se på en løsning med felles katalog for de videregående skolers bibliotek. Et nyoppstartet prosjekt som skal være en ressurs for samisk litteratur. En halv stilling som skal jobbe med dette. Hjemmesidene til bibliotekene som er bundet opp av komunenes publiseringsløsninger må jobbes med. Hjemmesidene til mange bibliotek er gjemt bort på kommunens side og er heller ikke spesielt gode.
Heidi Ryan fra Østfold er en allrounder. Publiserer mye på nett, jobber mye med Kulturnett, driver med ambulerende kursvirksomhet, skal utvikle en ny bibliotekportal.
Kristin Havstad fra Aust-Agder sier at de prøver å vinkle seg mer og mer mot utvikling og mindre og mindre mot ren drift. Jobber sammen med Vest-Agder om et Samsøk prosjekt og et transportprosjekt. Skal ha noe de kaller utviklingssamtaler med alle bibliotekene i fylket. Samtalene bygger på 2014-reformen, og skal kartlegge hvilke behov som finnes i kommunene.
Eirik Gaare fra Akershus sier at Akershus har to bokbusser. Dette er en ganske stor driftsoppgave og krever mye personale. Drifter Akershus Kulturnett, websider, drifter bibliofil for alle kommunene i fylket som har bibliofil. Skal lage en bibliotekportal for Romeriksbibliotekene.
Tommy Skalstad fra Møre og Romsdal er sammen med Ålesund fylkesbibliotek. Rådgiverne går inn i vaktplanen til Ålesund bibliotek. Møre og Romsdal driver også bokbåt. 4 kommuner, (Hærøy, Sande, Ulsteinsvik og Hareid) har nå felles katalog, samarbeider om innkjøp og det arbeides med en transportordning. Alle de videregående skolene skal nå etterhvert over på Bibliofil. Ti videregående skoleer har konvertert og de andre kommer til høsten. Det er separate kataloger, men med felles autorisasjonsregister. IT-avdelingen i fylket drifter serveren.
Chatrine Fiva Waller fra Deichman snakket om at Deichman har vært med i arbeidet med å lage en emnestruktur for Norge.no. De skal også oppdatere Detektor.
Jannicke Røgler sier at Buskerud er driftsrettet, kanskje i for stor grad. 12 timer i uken må fylkesbiblioteket ha vkt i Drammensbiblioteket. Hennes egen stilling er imidlertid ren utvikling. Det skal etableres et kompetansesenter for fri programvare på Papirbredden. I tillegg jobber hun med den nye web-løsningen. De bruker Jomla og hun er veldig fornøyd med denne publiseringsløsningen. Jomla er fri programvare, det som koster når man bruker Jomla er design og drift.
Trine Mellem i Troms melder at Troms fylkesbibliotek også driver nokså tradisjonelt. Jober med å se på en løsning med felles katalog for de videregående skolers bibliotek. Et nyoppstartet prosjekt som skal være en ressurs for samisk litteratur. En halv stilling som skal jobbe med dette. Hjemmesidene til bibliotekene som er bundet opp av komunenes publiseringsløsninger må jobbes med. Hjemmesidene til mange bibliotek er gjemt bort på kommunens side og er heller ikke spesielt gode.
Heidi Ryan fra Østfold er en allrounder. Publiserer mye på nett, jobber mye med Kulturnett, driver med ambulerende kursvirksomhet, skal utvikle en ny bibliotekportal.
Kristin Havstad fra Aust-Agder sier at de prøver å vinkle seg mer og mer mot utvikling og mindre og mindre mot ren drift. Jobber sammen med Vest-Agder om et Samsøk prosjekt og et transportprosjekt. Skal ha noe de kaller utviklingssamtaler med alle bibliotekene i fylket. Samtalene bygger på 2014-reformen, og skal kartlegge hvilke behov som finnes i kommunene.
Eirik Gaare fra Akershus sier at Akershus har to bokbusser. Dette er en ganske stor driftsoppgave og krever mye personale. Drifter Akershus Kulturnett, websider, drifter bibliofil for alle kommunene i fylket som har bibliofil. Skal lage en bibliotekportal for Romeriksbibliotekene.
Wednesday, April 25, 2007
Tuesday, April 17, 2007
Påmeldte til IKT-møtet
Dette er den foreløpige deltakerlisten til møtet i april:
Tommy Skalstad Møre og Romsdal
Trine Mellem Troms
Kristin Havstad Aust-Agder
Christian Le Oppland
Heiri Ryan Østfold
Cathrine Fiva Waller Oslo
Jannicke Røgler Buskerud
Eirik Gaare Akershus
Lena Glesnes
Tove Gausen Vestfold
Tommy Skalstad Møre og Romsdal
Trine Mellem Troms
Kristin Havstad Aust-Agder
Christian Le Oppland
Heiri Ryan Østfold
Cathrine Fiva Waller Oslo
Jannicke Røgler Buskerud
Eirik Gaare Akershus
Lena Glesnes
Tove Gausen Vestfold
Tuesday, April 10, 2007
Angående programposten om Digital basiskompetanse 27. april.
Christian Le har sagt seg villig til å snakke om EU- prosjektet Stepping stones into a digital world som Fylkesbiblioteket i Oppland jobber med. Han vil holde et innlegg på ca 20 min
Når det gjelder Lydbøker på MP3 jobber jeg med å få noen fra et av pilotbibliotekene som skal ha DiViBib til å komme og fortelle litt om problemstillinger knyttet til dette prosjektet.
Christian Le har sagt seg villig til å snakke om EU- prosjektet Stepping stones into a digital world som Fylkesbiblioteket i Oppland jobber med. Han vil holde et innlegg på ca 20 min
Når det gjelder Lydbøker på MP3 jobber jeg med å få noen fra et av pilotbibliotekene som skal ha DiViBib til å komme og fortelle litt om problemstillinger knyttet til dette prosjektet.
Thursday, March 29, 2007
NORID
Fra en e-post fra Kristin Havstad har jeg klippet og limt inn følge nde problemstilling:
Hver organisasjon ikke kan registrere flere enn 20 domenenavn hos NORID.
Hos oss (og Deichman) er problemet at vi ikke kan søke med eget organisasjonsnummer fordi det er 'underordnet' og vi må søke med fylkeskommunenes.. og i en fylkeskommune (i likhet med en stor kommune som Oslo) er 20 domenenavn VELDIG LITE... Vi ønska f.eks. å søke om et felles domenenavn til et nytt fremtidig kulturnettsamarbeid mellom Aust- og Vest-Agder, men kvota var oppbrukt både i Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune og det er for dumt!
Jeg maila med NORID om problemet og fikk dette til svar:
I og med at dere er en underenhet, så kan dere ikke registrere domenenavn direkte under .no; kun under kategoridomenet fylkesbibl.no.
Hvis fylkeskommunen har andre organisasjonsnummer f.eks. av typen 'organisasjonsledd' eller 'fylkeskommunalt foretak', kan dere snakke med dem om muligheten for å få registrere domenenavn på disse enhetene.
(i dette tilfellet passa det ikke å bruke fylkesbibl.no - det passer egentlig veldig sjelden å bruke fylkesbibl.no .... )
Dette er en problemstilling Krsitin kommer til å ta opp på møtet i april, på sluten av presentasjonsrunden. Grethe Vollum på Deichman har prøvde forøvrig å starte en debatt om det på Biblioteknorge 23. februar. Hun foreslår at fylkesbibliotekene kommer med en felles henvendelse om å endre praksisen.
Har andre fylkesbibliotek også problemer med at 'taket er nådd'? Diskusjonen starta jo med at vi burde kjøpe domener ala biblotek.no (altså skrivefeil..) og det er jo dumt at dette blir vanskelig pga en 'regel' hos NORID.
Hver organisasjon ikke kan registrere flere enn 20 domenenavn hos NORID.
Hos oss (og Deichman) er problemet at vi ikke kan søke med eget organisasjonsnummer fordi det er 'underordnet' og vi må søke med fylkeskommunenes.. og i en fylkeskommune (i likhet med en stor kommune som Oslo) er 20 domenenavn VELDIG LITE... Vi ønska f.eks. å søke om et felles domenenavn til et nytt fremtidig kulturnettsamarbeid mellom Aust- og Vest-Agder, men kvota var oppbrukt både i Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune og det er for dumt!
Jeg maila med NORID om problemet og fikk dette til svar:
I og med at dere er en underenhet, så kan dere ikke registrere domenenavn direkte under .no; kun under kategoridomenet fylkesbibl.no.
Hvis fylkeskommunen har andre organisasjonsnummer f.eks. av typen 'organisasjonsledd' eller 'fylkeskommunalt foretak', kan dere snakke med dem om muligheten for å få registrere domenenavn på disse enhetene.
(i dette tilfellet passa det ikke å bruke fylkesbibl.no - det passer egentlig veldig sjelden å bruke fylkesbibl.no .... )
Dette er en problemstilling Krsitin kommer til å ta opp på møtet i april, på sluten av presentasjonsrunden. Grethe Vollum på Deichman har prøvde forøvrig å starte en debatt om det på Biblioteknorge 23. februar. Hun foreslår at fylkesbibliotekene kommer med en felles henvendelse om å endre praksisen.
Har andre fylkesbibliotek også problemer med at 'taket er nådd'? Diskusjonen starta jo med at vi burde kjøpe domener ala biblotek.no (altså skrivefeil..) og det er jo dumt at dette blir vanskelig pga en 'regel' hos NORID.
Monday, March 26, 2007
PROGRAM for Nettverksmøte for IKT-rådgivere er endelig klart.
Tid: 26.4 til 27.4
Sted: Rica Klubben Hotel i Tønsberg
Vi starter med lunsj på Rica Klubben hotell og har møterommet Katarina. Møterommet har plass til 30-35, og har trådløst nett. Det er mulig å få adgangsnøkkel til nettet i resepsjonen.
Når det gjelder overnatting er det desverre fullt på Klubben. Det beste er å bestille rom på Thon Hotel Brygga, telefon: 33 34 49 00 / www.thonhotels.no/brygga. Andre overnattingsalternativer er Quality Hotel Tønsberg http://www.choice.no/html/no290742.jsp
Det er bare noen hundre meter lenger å gå:)
Det er lurt å bestille rom ganske snart for det begynner å bli fullt. Fra Brygga til Klubben er det bare å gå rett over gaten.
Ingvild Melbye på Lydbokforlaget har et ønske om at vi forbereder oss litt på hva slags løsninger vi ser for oss og hvilke avtaler som kan inngås.
Jeg vil også anbefale at vi tenker litt igjennom hva vi vil vektlegge i presentasjonsrunde, 1 time er kanskje litt lite, så det er mulig vi må gå litt over tiden den første dagen. Når det gjelder de regionale nettverkene så er det mange innfallsvinkler. Kulturnett, emnekart, fellesprosjekter, ressusrsider for kommunene, egne nedlastingssider, etc... Tenk litt her også på hva som er viktig å diskutere.
Påmelding sendes vest@vf.fylkesbibl.no og fristen er 19. april
Program:
12.00 Lunsj
13.00 Lydbøker på MP3
Herborg Hongset og Ingvild Melbye fra Lydbokforlaget kommer
15.00 Minglepause med frukt / kake
15.30 Presentasjonsrunde – hva jobber vi med??
16.30 Slutt for i dag
19.00 Middag på Pascal
09.00 Regionale nettverk ala http://www.bibliotekvarmland.se/content?page=386
10.30 Minglepause med frukt / kake
11.00 Digital basiskompetanse
12.00 Lunsj
13.00 Vel hjem ;)
Tid: 26.4 til 27.4
Sted: Rica Klubben Hotel i Tønsberg
Vi starter med lunsj på Rica Klubben hotell og har møterommet Katarina. Møterommet har plass til 30-35, og har trådløst nett. Det er mulig å få adgangsnøkkel til nettet i resepsjonen.
Når det gjelder overnatting er det desverre fullt på Klubben. Det beste er å bestille rom på Thon Hotel Brygga, telefon: 33 34 49 00 / www.thonhotels.no/brygga. Andre overnattingsalternativer er Quality Hotel Tønsberg http://www.choice.no/html/no290742.jsp
Det er bare noen hundre meter lenger å gå:)
Det er lurt å bestille rom ganske snart for det begynner å bli fullt. Fra Brygga til Klubben er det bare å gå rett over gaten.
Ingvild Melbye på Lydbokforlaget har et ønske om at vi forbereder oss litt på hva slags løsninger vi ser for oss og hvilke avtaler som kan inngås.
Jeg vil også anbefale at vi tenker litt igjennom hva vi vil vektlegge i presentasjonsrunde, 1 time er kanskje litt lite, så det er mulig vi må gå litt over tiden den første dagen. Når det gjelder de regionale nettverkene så er det mange innfallsvinkler. Kulturnett, emnekart, fellesprosjekter, ressusrsider for kommunene, egne nedlastingssider, etc... Tenk litt her også på hva som er viktig å diskutere.
Påmelding sendes vest@vf.fylkesbibl.no og fristen er 19. april
Program:
12.00 Lunsj
13.00 Lydbøker på MP3
Herborg Hongset og Ingvild Melbye fra Lydbokforlaget kommer
15.00 Minglepause med frukt / kake
15.30 Presentasjonsrunde – hva jobber vi med??
16.30 Slutt for i dag
19.00 Middag på Pascal
09.00 Regionale nettverk ala http://www.bibliotekvarmland.se/content?page=386
10.30 Minglepause med frukt / kake
11.00 Digital basiskompetanse
12.00 Lunsj
13.00 Vel hjem ;)
Friday, February 9, 2007
Hei alle sammen
Her er bloggen for nettverket til IKT-rådgiverne. Etter å ha fått mange positive tilbakemeldinger på at et nettverk er ønskelig vil det ganske snart komme en ofisiell invitasjon og et forslag til program.
Siden mange har lang reisevei (første møte vil nok bli i Vestfold) vil det enten bli fra lunsj til lunsj, eller at vi har en felles middag på kvelden og at dere reiser hjem tidlig dagen etterpå. Kom gjerne med tilbakemeldigner på hva dere ønsker.
Her er bloggen for nettverket til IKT-rådgiverne. Etter å ha fått mange positive tilbakemeldinger på at et nettverk er ønskelig vil det ganske snart komme en ofisiell invitasjon og et forslag til program.
Siden mange har lang reisevei (første møte vil nok bli i Vestfold) vil det enten bli fra lunsj til lunsj, eller at vi har en felles middag på kvelden og at dere reiser hjem tidlig dagen etterpå. Kom gjerne med tilbakemeldigner på hva dere ønsker.
Subscribe to:
Posts (Atom)