Bibliofil brukermøte 11. mai 2007

Saker til behandling

Spørsmål til bibliofil: svar av Ola Kogstad

Design. De vil bruke samsøket som utgangspunkt.
Sluttbrukermedvirkning. Setter stort fokus på dette.
Oppbevaring av digitalt innhold. Ja, har fokus på dette.
Forfatterportretter. Har ingen spesielle planer om å jobbe med dette i dag.

Nytt fagutvalg:
Bør det være et fagutvalg for brukertjenester/publikumstjenester på linje med andre fagutvalg? Bjørn Tore Nyland i Trondheim stiller dette spørsmålet. Fagutvalget kan være en overbygning og jobbe på tvers av modulene, drive utviklingen fremover. Biblioteksystemer synes dette er en god ide og støtter forslaget.
Bør det være et adhoc utvalg dette året, som ser på strukturen på fagutvalgene som en helhet og samtidig ser på brukertjenester? Forslaget vedtas.

Gruppearbeid SAMSØK

Erfaringsutveksling og videreutvikling

Vi har lite erfaringer fra sluttbruker, men det er kanskje naturlig. Det er relativt nytt og blir kanskje heller ikke så mye brukt før lånerinitiert innlån blir en realitet.
Biblioteksystemene snakker ikke så godt sammen enda. Dette er en utfordring som må løses. Kommunikasjonsprotokollen som brukes er z39.50, og den er gammel og primært laget for fagbibliotek og er også en ren søkeprotokoll .Primært ikke laget for utlån, så den norske profilen er spesialtilpasset for sirkulasjon. Det er også lagt inn visning av katalogpost i lokalt system i den norske profilen. Frode Pettersen fra Sør-Trøndelag spurte om hva Biblioteksystemer tenker om SRU/SRW og svaret er at Bibliofilkunder vil få innstallert SRU/SRW når det er aktuelt. Det er også mulig å kjøre en blanding av protokoller.

Videreutvikling:
Relevans visning. Kom ny versjon tirsdag 8.5 og ser ganske bra ut nå. Siden man får mange treff i et samsøk er det med relevans viktig.
Hjelpefunksjoner og hjelpetekster. Bør det være mer info om samsøket, bruken av det? Undersøkelser viser at vanlige brukere ikke leser hjelpetekster. Vi må være kritisk til å endre designet. Bilder og illustrasjoner bør tilpasses regionen. Det bør organiserers brukerundersøkelser.

Fra trefflisten kommer man over i det enkelte bibliotek. Biblioteksystemer vil prøve å lage en mer enhetlig design så web-opac til bibliofil ser mer ut som Samsøk-designet.

Samsøk bildebaser:
Ny visning for bilder. Ringsaker folkebibliotek bildebase har en lysbildevisning av trefflisten. For å se det ene bildet i stort format er det bare å gå inn på selve posten. Designet kan kanskje med fodel nærme seg designet som de regionale samsøkene har.

Brukermøte i Bibliofil 10. mai 2007

Det tilgjengelige bibliotek
Foredrag ved Hege Finnset Eidseter, Deichman

Hege jobber som funksjonskonsulent ved Deichman. Hun er blind og jobber med det tilgjengelige bibliotek. Universell utforming er viktig for å få til best mulig tilgjengelighet. Det er utarbeidet en tilgjengelighetsmal for bibliotek. Se også sluttrapporten for prosjektet.
Tips: Pregnante navn på lenker, siden leselisten som tolker tekst på skjerm lett kan komme opp med 50 "les mer" - lenkenavn som ikke sier noen ting til den som hører på det.
Bibliotekene må være der for dem som ikke kan benytte seg av Internett fordi de ikke kan se. LeseTV bør kanskje være tilgjengelige på bibliotekene. Hjelpemiddelsentralen setter enkelte steder ut LeseTV på bibliotekene.



Status for Bibliotek-systemer, Verden sett fra Larvik
ved Torkel Hasle

Nytt siden sist:

UTF 8
Støtter alle tegnsett.
Arbeidskrevende konvertering, og det er også gjort en skalering i forhold til databasestørrelser så det nå ikke er noen reelle grenser for hvor mange titler et biblitoek kan ha i basen.

Nye kunder, både folkebibliotek, videregående skoler og grunnskoler.

Samsøk er kjøpt inn av flere fylker.

ABMU og NB skal lage et felles søk. Sentral løsning. Lånerinitiert innlån søknad er foreløpig avslått fra ABM-U. Biblioteksystemer fortsetter med å selge Samsøk regionalt.

Statistikk er et problem siden det manger retningslinjer fra ABM-U

Ønskebok
Dataene bør gjøres tilgjengelig for bibliotekene. Foreløpig deler ikke ABMU ut disse dataene. iblioteksystemer vil knytte omtaler fra Ønskebok til katalogpostene.

Korrelasjonsdatabase
Jobbet mot Datatilsynet i 5 år, men foreløpig ingen løsning. Jobber fortsatt med saken.

Felles lånekort
181.000 tilknyttet. Nasjonalbiblioteket har to lånere tilknyttet. Nye tjenester tilknyttet Felles lånekort vurderes. Fornyingsdepartementet skal utvikle et "borgerkort" , men der er det ingen tidsrammer, derfor er Felles lånekort foreløpig en god satsing.



Samarbeid og fremtid
Sølvi Tellefsen, Drammen bibliotek

Papirbredden. Drammen har som mål å bli en kunnskapsby, og Papirbredden, Drammen Bibliotek hører jo selvfølgelig med i denne tankegangen. Innovasjon er stikkordet for Papirbredden. Drammensbibliotekene er tre samarbeidspartnere, Buskerud fylkesbibliotek, Drammen bibliotek, Høgskolen i Buskerud. Partnerene er eid / blir styrt av tre forskjellige instanser, forvaltningsnivåer. Samarbeid gir synergieffekt men er også krevende. Visjon: Alle kjenner Drammensbiblioteket. Drammenbiblioteket ledes av en ledergruppe bestående av de tre biblioteklederne. De tre bibliotekene skal oppleves som et bibliotek for brukerne.
Systmene som brukes, Bibliofil og Bibsys, må samarbeide mye bedre. Det må oppleves sømløst for brukerne.


Halvtykke klienter
Torkel Hasle, Biblioteksystemer

Enkelt brukergrensesnitt, mulighet for bruk av minnepinner. Larvik har prøvd tynne klienter, men det er mange begrensninger. Halvtykke (diskløse) klienter er en bedre løsning. Denne løsningen starter opp fra server, har disklagring på server, men kjører programmene lokalt på klienten. Larvik bibliotek fikk noen brukte pc'er i gave. Løsningen krever 256 Mb minne.
Biblioteket har 16 maskiner til publikum, og det dekker behovet ganske bra.
Oppsettet kan lett endres fordi det er opprettet en mønsterbruker, der alle endringer skjer. Klientene har åpen programvare. Barneavdelingen har egen desktop. Når en bruker logger seg ut, slettes alle data som forrige bruker har opprettet.

Digitale dokumenter i Lund, Sverige

Joszef Somi, biblioteksjef i Lund satser på elektoniske medier. Lånekort gir adgang til å høre på filer, men ikke laste ned. E-bøker kan lånes i et antall dager og er ikke lesbare etter at lånetiden er gått ut. Biblioteket betlaer 20,- pr nedlasting.
Et samarbeid med Naxos forlag, klasisk musikk fra Naxos kan lastes ned og ha det i eget eie. Musikkwebb gjør at lånerene ved hjelp av lånekort/pinkode kan laste ned musikkfiler for 1 eller 7 dager. 1 dagers filene kan føres over på MP3-spilleren, mens 7 dagers filene ikke kan det.

Lund har valgt bort Mediejukebox (en fysisk boks på biblioteket der man kan laste ned filer til sin MP3-spiller) der lånerne må komme til biblioteket og laste ned det de skal låne. Somi mener at vi må satse heldigitalt, og ikke tvinge lånerne til å komme fysisk til biblioteket, emn heller åpne for tilgang over nettet. De har også valgt bort streaming fordi det er en tungvindt måte å høre på en musikkfil eller en lydbok på.

ABM-konferansen i Oslo 8. mai 2007

Anett Kolstad, konstituert leder for Norsk Digitalt Bibliotek informerte om Fellessøk, eller Søk i Norgesbiblioteket som det skal hete. Forprosjektet har sett på hvilke samlinger som skal være med i søket, hvilke ressurstyper og hvilke funksjoner søket skal ha, blant annet. De har en visjon om at låneren kan bestille bøker rett hjem til postkassen. Inspirert av bibliotek.dk
Forutsetningene er blant annet interoperabilitet, logistikk (transportordninger), autentisering og autorisasjon, oppdaterte ressursdata og enhetlig brukerregistrering.

Digitalt ABM er et satsningsområde som inkluderer Søk i Norgensbiblioteket, utvikling av en emneportalverktøy og en nytt prosjekt med navnet Biblioteklaboratoriet.

Ja takk, begge deler!

Jeg er en av dem som synes DigiBoka høres interessant ut. Jeg var i Tønsberg og hørte på Lydbokforlaget. Slik jeg forsto det så dreier dette seg om en sikrere måte å låne ut lydbøker på. I dag så kopieres veldig mange cd-er - minst 50% (i følge Lydbokforlaget). Med DigiBoka, så mente Lydbokforlaget at de hadde løst dette problemet fordi filen er "låst". Så det er vel meningen at de skal erstatte cd-platene. Samtidig så ville de kunne tilby en streaming-løsning på filene, slik at biblioteket kan ha begge deler. Vi er vel ikke riktig der ennå at biblioteket bare kan tilby digitale utlån. Derfor mener jeg at DigiBoka er interessant. Jeg mener også at bibliotekene ikke bare må ha Digibøker på hylla, men også tilby digitale utlån som f.eks ved streaming. Det blir som Ole Brumm sier: Ja takk, begge deler!

Hilsen Heidi i Østfold

Ny løsning fra Biblioteksentralen for utlån av filer

BS DiViBib

Kjartan Vevle fra Biblioteksentralen presenterte DiViBib på Nettverksmøte for IKT-rådgivere.
Bibliotekene ønsker å låne ut digitale dokumenter. Den tyske bibloteksentralen har laget en løsning som vil tilbys i Norge. Tilbyr et Digitalt virtuelt bibliotek.
Registrerte brukere i det enkelte biblotek skal kunne låne filer. Alle typer digitale media. Gjennom nedlasting fra internett. Låne for en begrenset tid.
Tilby: ebøker, lydbøker, musikk, filmer/videoer, programvare andre digitale dokumenter. Bibliotekene trenger ingen hardware eller software, bare en servicepakke (ASP).
Fordeler: alltid åpent for bruk, enkelt å bruke, lettere tilgang, kan koples mot det fysiske dokument , når nye brukergrupper. Biblioteket selv bestemmer lånetid. Reduserte administrative kostnader. Må kjøpe et utlånssystem. BS forhandler fram avtaler mot forlagene. Kjøper lisenser for samme medium.
Et spesielt kontrollsystem (DRM). Er ingen streamingløsning. Selger med metadata slik at det blir en kopling mellom systemet og bibliotekbasen. BS har teknisk støtte. Utseende på siden vil være i et basisdesign, som vil kunne tilpasses det enkelte biblioteks design. Bibliotekvederlagsordningen er ikke tilpasset den digitale virkeligheten. Trondheim, Deichman og Stavanger er med i en pilot. Låneregistrene må koples opp mot løsningen. Hva med fjernlån? Et av problemene er å sikre nok innhold. Jobbe mot lik tilgang i en region. Kan selges til et enkelt bibliotek, eller en gruppe bibliotek. Nettsiden vil etter hvert kunne få web. 2.0 funksjonalitet med f. eks tagging og vurdering. Vil også lage en kategorisering av dokumentene. Ulike formater men ikke mp3 pga drm.

Lydbokforlaget med nye digitale løsninger

Digibok

Lydbøker på MP3

4 % av befolkningen er ivrige brukere av lydbøker. 16% bruker det innimellom. Boklesere hører også på lydbøker. For ti år siden var markedet 50% til bibliotekene, i dag 8%. Kraftig markedsutvikling. Opplever noen problemer i dag. Ved minst 50% av lånene tar låner privat kopi. Bekymrer forlag og forfattere i stor grad. Åndsverksloven er ikke helt klar når det gjelder om det er lov å ta en kopi av lydboka.
DRM, kopisperre. Solgt gjennom Phonofile. Brukerne kan likevel omgå dette ved å lagre på harddisken og gjøre om formatet til mp3. Phonofile har mange problemer med løsningen. Mye support. Ipod er ubrukelig. MP3 kan ikke kopisperres. Kan heller ikke legge inn en slettefunskjon. Det eneste man kan gjøre er å legge inn et vannmerke. Vannmerket utstyres med en fingerprint, slik at lydboka kan spores. Har vært brukt i mange år i Sverige: Elib. Mange misbruker det som biblioteket har av materiale. Anne B. Ragde er en av forfatterne som lurer på å slutte å gi ut bøker på lyd.
Nytt produkt fra Lydbokforlaget: Digiboka. En egen spiller hvor flere lydbøker kan ligge. Innholdet er helt låst. Kan brukes av alle. Slipper å kjøpe erstatningscder. Er tilnærmet uslitelig. Lydbok på lukket spiller. Prismessig vel det bli ganske likt en vanlig lydbok. Blir dette populært vil det kunne bety at alle utgivelser vil kunne komme i dette formatet. Samme funksjonalitet som på en mp3-spiller. Kjøpe en fm-transmitter for å spille høyt. Mulighet for å sette personlig bokmerke. Kr. 299 og 399 i utsalg etter hvor omfattende boka er.
Streaming. Betale per utlån. I samarbeid med Elib. Må lytte på det fra pc. Veldig populært i Sverige. Må være et opplegg slik at bibliotekene har kontroll over økonomien.
Vannmerket må avklares med Datatilsynet. Det innebærer at utlånsadataene ikke blir fjernet etter innlevering.
To plattformer som de legger seg på: digibok og streaming.